Løpstidsforutsier

Om denne kalkulatoren

Riegel-formelen, utviklet av treningsfysiologen Pete Riegel i 1977, forutsier en løpers sluttid på én distanse ut fra et kjent resultat på en annen: T2 = T1 × (D2/D1)^1.06, der eksponenten 1.06 fanger opp at farten naturlig går ned når distansen øker — å løpe dobbelt så langt tar mer enn dobbelt så lang tid, selv med samme form, fordi tretthet og tømming av glykogenlagrene forsterker seg over lengre økter. Den er bemerkelsesverdig treffsikker mellom rimelig like distanser (for eksempel en 10K-tid som forutsier et halvmaraton), men blir mindre pålitelig på tvers av svært ulike distanseområder, siden faktorer som næringsinntak, fartsstrategi og varmehåndtering betyr stadig mer på maratondistanse og lengre.

Løpere og trenere bruker Riegel-baserte forutsigelser til å sette realistiske tidsmål for et kommende løp ut fra et nylig testløp eller en tidtaking, til å måle formframgang mellom treningsperioder, og til å velge passende mellomtider inn mot løpsdagen. Den er én av flere prediksjonsmodeller (ved siden av VDOT- og Cameron-formlene) som trenere krysspeiler mot hverandre, siden ingen enkelt formel fanger opp hver enkelt løpers individuelle tretthetsprofil.

Denne kalkulatoren tar et nylig løpsresultat og en måldistanse og forutsier sluttiden din med Riegel-formelen.